onsdag 9. november 2011

"FRA HARDCORE TIL A-HA" - en uredelig og egoman minnebok

Siden forrige uke har +925 personer på Facebook delt linken til Bernt Erik Pedersens totale avkledning av Trygve Mathiesens nyutkomne bok "Fra hardcore til A-ha. Norsk postpunk 1980-85" (Vega Forlag, 2011) i Dagsavisen. Jeg har hittil ikke vært en av dem, til tross for at min umiddelbare reaksjon på Pedersens anmeldelse var at jeg nikket gjenkjennende: "Ja, dette er den Trygve Mathiesen mange av oss kjenner." Mathiesens agenda, noe Pedersen så grundig påviser, er og har alltid vært: Trygve Mathiesen. I Dagens Næringsliv har redaktør av Vinduet Audun Winger som kjent også sluttet seg til kritikerne. Cecilie Asker kaller boken "kaotisk" i Aftenposten.

INNLEDNING

Undertegnede er i Trygve Mathiesens "Fra hardcore til A-ha" oppført i indeksen 9 ganger, jeg er sitert og fortolket på til sammen 11 sider. Til sammenligning er jeg f.eks. sitert/nevnt én gang mer enn Michael Krohn (Kjøtt, Raga Rockers) og fire ganger mer enn Beranek ("Dra til hælvete", Hallo i luken, Løvebakken). 

Jeg er så vidt jeg kan se cirka den parogtjuende mest siterte - ikke medregnet Mathiesen og vennekretsen hans - i en bok med en indeks som teller over 400 navn, hvorav cirka halvparten er enkeltpersoner, halvparten band. Mitt gamle band Lumbago er i tillegg nevnt tre ganger. Det gjør meg i boksammenheng til en ikke ubetydelig kilde, og jeg tillater meg å hevde at jeg således ikke er helt uviktig for bokens framstilling, herunder dens sannferdighet. Dessuten er jeg såpass hissig sitert i to av kapitlene i boken (porno, Norge for Afrika) at man kan si at deler av Mathiesens framstilling er basert på det han påstår at jeg skal ha sagt eller ment eller gjort.

Men jeg slår i hvert fall "konsertgjengerne" som er avbildet og sitert. Her snakker vi primært om Mathiesens private venner, perifere personer i miljøet som stort sett er sitert med andre ord enn Mathiesen når Mathiesen synes det blir for drøyt å sitere seg selv. De har hengt på Facebook-veggen til Mathiesen siden Mathiesens Facebook-morgen. 

"Fra hardcore til A-ha" er ikke et historieverk. Mathiesen som "historiker" er blottet for metode, blottet for objektivitet, blottet for analytisk konsistens. Boken er en slags selvbiografi, en minnebok.

Boken vekker derfor glede blant enkelte 40-50-åringer som var unge og pønkete i 1980-85. For dem er Mathiesens bok et gjensyn med ungdomstiden, en bekreftelse på datidens og ikke minst deres egen historiske betydning, enten de var musikanter eller publikum. Her har Mathiesen fordelen av å være først ute. Men disse menneskene foretar en sammenblanding: De klarer ikke å skille mellom egen mimring og de kravene som må stilles til en bok som pretenderer å være en historiebok. De blåser i Trygve Mathiesens juksing og triksing, hans monomane agenda og Mathiesens manglende evne til analyse. De stirrer blindt på de mange flotte bildene* og mimrer og mimrer.

Ikke minst Mathiesens musikantvenner, som nå kan vise barnebarna en bok der kriteriet for å bli erklært banebrytende eller innflytelsesrik, er at man er kompis eller meningsfelle med Mathiesen. De styrter til i kameraderiets ånd for å forsvare boken som gjør dem "legendariske". Ubetydelighetene kappes om å forsvare Mathiesens framstilling.

La meg til slutt minne om at jeg har skrevet romanen "Sennepslegionen", som handler om årene 1979-1984. Den har helt siden den kom ut i 1987, vært utropt til "Den store norske rock'n'roll-romanen". La meg, siden jeg er en skamløs trønder, tillate meg å si at ikke bare var jeg der i 1980-85, men jeg tør hevde at jeg har spisskompetanse på perioden. I kapittel 13, side 167-168 står det:

 

Mathiesen hevder i sin bok at en rekke framtredende postpunk-intellektuelle, ikke minst ham selv,  førte punken opp på et høyere kunstnerisk nivå. Jeg-personen TTs framstilling i "Sennepslegionen" er en noe annen: Han betrakter disse selverklærte banebryterne som motehøns. "Punken er død", erklærte Mathiesen dramatisk med sin nye svarte pannelugg i 1982, og sannelig har han ikke 30 år etter skrevet en hel bok for å få resten av Norge til å tro på sin versjon, der han ikke bare skriver om et kapittel i musikkhistorien, men han forfalsker sin egen historie også.

Og bare undertegnede har visst før nå i dette øyeblikk at jeg lot være å skrive to navn inn i teksten over. Begge forsvant i kladden**. Det ene navnet var Trygve Mathiesens.

SITATJUKS
 
Her tar Mathiesen meg til inntekt for sin forrige bok "Tre grep og sannheten". Jeg har aldri blitt intervjuet av Trygve Mathiesen om "Tre grep og sannheten", og jeg vil på ingen måte bli tatt til inntekt for Mathiesens agenda i verken den eller "Fra hardcore til A-ha", selv om Mathiesens agenda var mindre åpenlys i "Tre grep og sannheten".

Hvor er dette hentet fra? Jo, det er hentet fra nettstedet underskog.no, men det er ifølge Underskogs regler ikke lov å sitere derfra utenfor "Skogen", nettopp for å unngå misbruk. Poster på Underskog regnes som private samtaler; folk skal ikke måtte behøve å sitte og fintenke på formuleringene sine når de skriver der. Så langt er altså Mathiesen villig til å gå for å skjønnmale seg selv, fordi han vet at helvete må fryse til før jeg stiller meg bak prosjektet hans.

Forholdet er rapportert til Underskog, og jeg håper han blir tuppet ut. Jeg vet ikke*** om noen av sitatene som andre er tillagt, også stammer fra Underskog. Mathiesen gir jo skinn av at så å si samtlige sitater er hentet fra intervjuer han har foretatt****, men Mathiesen rapper jo Facebook-bilder uten tillatelse, så hvem vet? 

FEMINISME OG PORNO

Her er jeg korrekt gjengitt, men Trygve Mathiesen tar meg til inntekt for sin antifeministiske agenda. Det kommer ikke fram at undertegnede er tilhenger av feminismen, men er, som det korrekt framgår av boken, motstander av puritanismen.

Det kommer heller ikke fram at min argumentasjon i debatten med Unni Rustad (Kvinnefronten) var trykke- og ytringsfriheten, og at showstopperen fra min side kom da jeg spurte Rustad om hun ville forby forfatterne Henry Miller, Charles Bukowski og Anaïs Nin, for henholdsvis historien om den prostituerte og gulroten, damen med tigeren, og bakstikket under en offentlig hengning. Det kom aldri noe svar.

Mathiesen kunne også spart seg adjektivet "flammende" når han omtaler min pornografiartikkel i Banzai, som om jeg var en politisk agitator. Tvert imot, både artikkelen og debattmøtet med Unni Rustad ble av Banzai-gjengen betraktet som et morsomt stunt. Vi hadde det rett og slett lidla moro, og edrue og nyktre var vi heller ikke alltid, aller minst jeg. Party!

Men så var da ikke Mathiesen til stede. Ikke der heller. 

SAKSOPPLYSNING: MITT POLITISKE STÅSTED

Trygve Mathiesen etterlater seg et inntrykk av at jeg sokner til det politiske venstre, særlig i kapitlet om "Sammen for livet". Det motsatte er tilfelle. Jeg er motstander av venstresiden.

Da jeg var 15 år, ble jeg medlem av SUF (m-l). Da jeg var 19 år, ble jeg ekskludert av ml-bevegelsen for "partifiendtlig virksomhet". Det hele endte med at ml-bevegelsens advarsel mot meg, "Morten Jørgensen er et råttent egg. Ingen medlemmer av ml-bevegelsen bør ha noe med ham å gjøre." (Se side 51), havnet i Norsk Dusteforbund i Dagbladet. Som jeg har fortalt offentlig ved flere anledninger***: Jeg ble utsatt for drapstrusler, telefontrusler og vold fra medlemmer av ml-bevegelsen etter eksklusjonen.

Jeg meldte meg deretter inn i SV. Der ble jeg til 1978. Men i 78-79, mye godt påskyndet av mitt besøk til Nord-Korea i 1977, fulgte mitt totaloppgjør med marxismen, kommunismen og sosialismen, inkludert SV. Ikke bare det, men jeg har siden definert meg som antisosialist, antikommunist og antimarxist, dvs. i +30 år. For enhver som følger med litt på det jeg har skrevet på sosiale medier de siste tre årene, vet at jeg svært ofte kritiserer venstresiden.

Jeg tilhører i dag det som kalles det politiske sentrum. Saken er den at jeg er akkurat i ferd med å melde meg ut av Miljøpartiet De Grønne, som jeg har vært medlem av i nesten to år, fordi jeg i 2010 hadde et sabbatsår og ville bidra til å få MDG inn i Oslo bystyre. Det gikk, så da vender jeg igjen tilbake til min frie, partiløse stilling som forfatter.

Imidlertid er jeg ingen partimann, så jeg ser ikke bort fra at jeg vil stemme Piratpartiet ved neste korsvei, dersom det norske partiet klarer å stable seg på beina. Jeg ser behov for begge de to blokknøytrale partiene i dagens verden, ikke minst i Norge. 

Ved kommunevalget 2011 stemte jeg MDG, og jeg stemte Venstre til bydelsutvalget i Bydel 4. Jeg støtter verken venstre- eller høyresiden i politikken, jeg betrakter høyre/venstre-skalaen i politikken som foreldet, og en rekke MDG-medlemmer kan bekrefte at jeg i den interne debatten i MDG har gått inn for at MDG skal være et blokknøytralt sentrumsparti. Ja, jeg ville personlig helst sett MDG i dagens nye blå-grønne byråd i Oslo, forutsatt at MDG hadde fått miljøbyråden. Jeg har ikke stemt på venstresiden (AP, SV eller Rødt) siden 70-tallet. 

Jeg ble altså kommunist/marxist da jeg var tenåring. Det var snakk om et ungdomsopprør (se side 245). Hadde ikke mine onkler og ikke minst min stefar soknet til høyrefløyen, sistnevnte nokså langt der ute, kunne jeg like gjerne endt et annet sted, men i 1979 hadde jeg altså forlatt venstrefløyen i ethvert henseende.

Men siden alle Mathiesens motstandere er "(kultur)marxister", prøver han også å stemple meg som det, over 30 år etter at jeg brøt fullstendig med marxismen og alle beslektede ismer.

ANDRES REAKSJONER

Den siste uka har en rekke personer som figurerer i "Fra hardcore til A-ha" ringt meg, sendt meg mailer og Fb-meldinger eller bedt meg stikke innom. De forteller unisont at de enten selv føler seg misbrukt, feilsitert, mistolket, brukt, utnyttet av Mathiesen i boken, eller at de kjenner noen som er blitt det. Mathiesen har som sagt bl.a. brukt private Facebook-bilder uten å spørre om tillatelse, han oppgir private telefonsamtaler som "intervjuer", han "redigerer" det folk har sagt for å få dem til å passe med sin agenda, siterer eller nevner seg selv 20 ganger og sine egne band til sammen 22 ganger og setter inn bestillingsverk-sitater fra sine venner "konsertgjengerne" når det kniper.

At mange av de som har kontaktet meg har oppfordret meg innstendig til å ta bladet fra munnen, er den viktigste enkeltgrunnen til at jeg i det hele tatt velger å omtale Mathiesens bok. 

KONKLUSJON

For all framtid anser jeg alt som Trygve Mathiesen måtte finne på å skrive eller si om meg, om hva jeg skal ha ment, sagt eller gjort, som døde og maktesløse påstander. Dersom det skulle finnes et forlag som drømmer om å bli stemplet som useriøst og følgelig er klar for et bind 3 av Trygve Mathiesens selvbiografi, der f.eks. min roman "Sennepslegionen" (1987) eller mitt band Morten Jørgensen og Spekkhoggerne (1989-91) kanskje kan påtenkes omtalt, gjør jeg på forhånd oppmerksom på at jeg verken ønsker meg omtalt av Trygve Mathiesen i en slik bok, og at jeg ikke under noen omstendigheter kommer til å bidra eller samarbeide med Mathiesen om noe som helst. Jeg kan garantere enhver eventuell utgiver om at jeg ingenlunde kommer til å bli den eneste som inntar en slik holdning.

Hadde Trygve Mathiesen gitt "Fra hardcore til A-ha" undertittelen "minnebok" eller "debattbok", skulle jeg ikke sagt noe. Enhver har rett til å ytre seg, alle har rett til å mene eller minnes det de vil. Men boken er utrolig nok utgitt med støtte fra STATENS KUNSTNERSTIPEND, FRITT ORD og NORSK FAGLITTERÆR FORFATTERFORENING. Det er oppsiktsvekkende. De kravene som normalt stilles til en fagbok, er overhodet ikke ivaretatt. En seriøs fagbokforfatter stjeler ikke bilder på Facebook eller framstiller private telefonsamtaler som "intervjuer"****. Noen har sovet i timen.

Å framstille en subjektiv minnebok som en fagbok er selvsagt et smart taktisk trekk fra Mathiesen og Vega Forlag for å finansiere boken. At de gir skinn av at "Fra hardcore til A-ha" er en historiebok, med indeks og kildegjengivelser, er også et snedig kommersielt trekk: For hvem andre enn Trygve Mathiesen og vennene hans ville vært interessert i å lese en slik bok*, bortsett fra de opptil flere ubetydelige artistene som Historien ellers ville ha glemt eller redusert til fotnoter, men som har akseptert Mathiesens prosjekt og som Mathiesen til gjengjeld høytidelig utnevner til kultfigurer i boken for å få agenda-regnestykket sitt til å gå opp? 

Vega Forlag

Med alle uetterrettelighetene, unøyaktighetene og den lemfeldige omgangen med kilder og kildemateriale som er påvist av atskillig flere enn meg, er det grunn til å minne om et klassisk spørsmål i norsk forlagsliv. Det rettes hermed til Vega Forlag og lyder: "Hvor var forlaget?" Hvem kan heretter tilkjenne Vega den minste troverdighet neste gang forlaget utgir noe som pretenderer å være en historiebok, enn si en sann historie?

     * Ja, det er ingen grunn til å legge skjul på at billedmaterialet er flott, men bildene er det jo ikke Mathiesen som har tatt? Det er teksten som gjør boken til et makkverk som "historiebok" betraktet.
    ** Grunnen til at jeg strøk navnet, var at jeg anså Mathiesen som for lite kjent. Det ville vært helt unaturlig at "Sennepslegionen"s jeg-person TT skulle nevne Mathiesen. Ja, sentral var han ...
  *** Se INNHOLD og Om denne bloggen i høyre marg.
**** Så å si samtlige sitater mangler kildehenvisning og er følgelig umulig å sjekke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar